Noen ganger føler jeg som om jeg lever en annen persons drøm. Vi mennesker som art er ganske frie til å gjøre hva vi vil, siden vi har løst problemene som "hvordan overleve" kan vi forkusere på alt annet, vi kan VELGE vår skjebne.
 
Men er det virkelig sånn? Ofte føler jeg som om jeg er en del av planen til noen andre mennesker, at jeg faller inn i et system hvor jeg gjør akkurat det som forventes.
 
Jeg valgte å bli lege. Og jeg er ikke tilfreds meg jobben jeg har, personligheten min kommer ikke til uttrykk, ikke i et eneste modus av mitt liv. Egentlig – jeg ville bli filosof, og da musiker, og så forfatter, og arkeolog. Og alt sammen. Jeg VALGTE ikke det jeg ville, jeg valgte det som jeg kunne best for tjene penger og ha et normalt liv. Eller – å overleve! Så til helvete med alle som sier at et menneske ”kan gjøre hva han/hun vil!