Jeg tenkte mye på livet mitt og hvor kjedelig det egentlig er å tenke på karieren sin sin hele tiden, mens man bare håper at det blir bedre, jobber hårdt, og opprykk ”venter foran døra”. Egentlig kommer opprykk aldri. Og det er ganske vanskelig når man jobber der hvor jeg jobber (jeg skal ikke avsløre, men jeg har ikke universitetsutdanning, så dere kan bare prøve å gjette), jeg skal forsøke, men det blir så liten forskjell allikevel...
Så en dag tenkte jeg at det er mye bedre å jobbe som husmor. Det gjelder bare å finne en rik mann! Kanskje ikke altfor rik, for jo større huset er, jo mer må man drive med å rydde det opp. Hm, men da er det også en mulighet å ha vaskedame, det koster jo ikke altfor mye.  I hvert fall lønner det seg å være det ektefellet som ikke har jobb, mens den andre forsørger. Litt urettferdig men sånn er livet.
En dag logget jeg meg på twitter og tenkte om jeg skulle skrive meldinger til alle menn som jeg kjenner og be dem å gifte meg og forsørge meg, så kanskje får jeg svar fra noen som er deperate. Men så kom jeg på en bedre plan. Jeg søkte blant flirtfair brukere og laget egen profil på flirtfair, slik at jeg kunne finne noen for arrangert ekteskap. 
Dette er galskap, tenkte jeg flere ganger mens jeg bladde gjennom sider av profiler med menn som var desperate etter fitte. Så prøvde jeg å forhøye prisen men – jeg skrev i profilen min at jeg kommer til å rydde opp, koke, gjøre alt gratis, bare hvis jeg får litt penger hver måned og friheten til å aldri jobbe igjen. 
Så begynte jeg å tenke at det EGENTLIG ikke er normalt å ikke ha jobb i det hele tatt, men det var altfor morsomt å se om noen kommer til å tilby noe.
Jeg fikk så mange svar, en gammel mann var forberedt til å diskutere ”prisen min”, flere inviterte meg for en vanlig date i Oslo, for å se om vi liker hverandre, andre for en prøveuke. Jeg snakket med flere av dem, noen var egentlig kjekke. Så forestilte jeg men i en situasjon hvor jeg måtte kline og knulle med en man jeg ikke elsket, fordi han gir meg penger. Nå forstå jeg hvor vanskelig  de må ha vært for de asiatiske og afrikanske kvinner som rømte fra de fattige landene sine til Norge via ekteskap. Da bestemte jeg med for å fortsette med jobben min litt til, se om det kanskje ufnker allikevel