En dag surfet jeg rundt omkring, siden jeg ikke hadde noe glupt Ã¥ gjøre. Fant mange merkelige steder, og et av de merkeligste var et forum hvor det samledes folk som liker parykker. Ja, jeg tuller ikke - de samler og lager parykker, sÃ¥ vel som kostymer.Â
Jeg tenkte pÃ¥ hvor merkelig internett e rog at jeg ikke trenger Ã¥ gÃ¥ meg vill i nettstedstogen, jeg kan bare besøke de stedene som jeg er vant til og som har en slags â€trafikk†av nye folk og nye handlinger. SÃ¥nn som
twitter, men ikke så mainstream heller. Så besøkte jeg en forum hvor jeg traff mennesker som ligner meg mer enn parykk-folka. Så var det en kjekk gutt der. Eller, jeg håpet hav var kjekk, hadde bare bildet av 6-packen sin som avatar. Vi arrangerte å treffe hverandre – til og med samme dag! Ja, bra å få seg vekk fra PC-en. Da vi traff hverandre, forsto jeg at jeg allerede hadde truffet ham mange ganger før – det var vennen min fra
forumet! Han visste at det er meg, mens jeg klarte Ã¥ skjule overraskelsen. Ingen skade gjort, bra. Men har jeg dÃ¥rlig hukommelse eller?Â